Stoff til kjole: viskose, lin og bomullsjersey

Den samme kjolen blir to forskjellige kjoler i to forskjellige stoffer, selv om snittmønsteret er det samme. Det avgjørende er om stoffet faller ned langs kroppen eller står ut fra den, og om det strekker seg. Under finner du kvalitetene vi har på hyllen, med vekt og bredde fra våre egne ruller.

Viskosejersey når kjolen skal følge kroppen

Viskosejersey faller tyngre og mykere enn bomullsjersey og legger seg etter kroppen i stedet for å stå ut. Fiberen lages av cellulose fra tre, og den blir glatt og tung. Derfor henger viskosen nedover i stedet for å stå ut fra kroppen, og den er samtidig kjøligere mot huden enn bomull.

Alle 121 kvalitetene på hyllen er viskose med elastan, de fleste 94 % viskose og 6 % elastan, i bredder rundt 150 til 160 cm. Elastanen sørger for at stoffet finner tilbake til fasongen, for ren viskose uten elastan ville henge seg ut med tiden. De 19 mønstrede veier for de flestes del 240 g/m², og det er den vekten som gir fallet i en kjole.

Bomullsjersey til kjolen som brukes hver dag

Bomullsjersey er den mest robuste av de to. Den brukes til T-skjorter og barneklær som skal tåle alt, og ved rundt 200 g/m² er den samtidig tung nok til en kjole som faller pent. De fleste av de 50 kvalitetene er 95 % bomull med 5 % elastan, de veier 200 til 210 g/m², og bredden er mellom 140 og 150 cm. Vekten er lett å håndtere for den som nettopp har begynt å sy i strikkede stoffer.

De to jerseykvalitetene oppfører seg forskjellig i det samme snittmønsteret. Vil du ha fall, altså en kjole som følger kroppen eller et skjørt som henger tungt, er det viskosen. Skal kjolen tåle å bli brukt og vasket igjen og igjen, er det bomullen.

Poplin og broderi anglaise til sommerkjolen

Poplin er tettvevd bomull med glatt overflate og en lett glans, og det passer til skjorter, bluser og sommerkjoler. Kvalitetene her er 100 % bomull i 130 g/m² og 150 cm bredde, og blant poplin med trykk finnes enkelte lettere helt ned i 110 g/m². Ved 130 g/m² er stoffet tynt nok til en sommerkjole og tett nok til at det ikke blir gjennomsiktig i sollys. Et skjørt trenger fôr hvis det skal falle fritt i stedet for å klistre seg til strømpebuksene.

Broderi anglaise er bomull med utskårne hull kantet med brodering, så mønsteret er en del av stoffet og ikke trykt oppå. De 12 kvalitetene er stort sett 100 % bomull i 130 cm bredde, og vekten går fra 110 til 160 g/m²: den lette enden til bluser, den tunge til skjørt og kjoler med litt fasong. Hullene gjør stoffet luftig, så legg et fôr under hvis kjolen skal være ugjennomsiktig. Mange av rullene har en ferdig bord langs den ene jarekanten, og legger du den nederst på skjørtet eller på ermet, slipper du å sømme.

Lin er det kjøligste du kan ha på deg

Lin puster bedre enn de fleste stoffer og blir mykere for hver vask. Fibrene sitter i stengelen på linplanten og ikke i en frøkapsel som hos bomullen, og de er lange, glatte og hule. Den hule fiberen flytter fukt bort fra huden raskere enn bomull og tørker raskt igjen.

Lin krøller, og det hører med til materialet. Fiberen er stiv og husker hvor den har vært bøyd, så stoffet får skarpe bretter i foldene i stedet for å bule ut. Rent lin er det kjøligste og det som krøller mest. Lin med bomull er mykere å ta på og krøller mindre, og lin med viskose faller tyngre og legger seg tettere rundt kroppen. Breddene ligger mellom 130 og 150 cm, og stoffet bør vaskes før du klipper, for lin krymper mest første gang.

Punto og fløyel til vinterhalvåret

Punto er et tettere og fastere strikket stoff enn vanlig jersey, med litt struktur i overflaten og god tyngde. Det er dobbeltstrikket, så det har to pene sider og ingen egentlig vrangside, og det holder fasongen der jersey ville blitt for slapt. De fleste av de 102 kvalitetene er rundt 65 % viskose, 30 % polyester og 5 % elastan i 150 cm bredde: viskosen gir mykheten og fallet, polyesteren holder formen, og elastanen sørger for at stoffet retter seg ut igjen. Kantene ruller seg ikke slik de gjør på jersey.

Jerseyfløyel har lo som vanlig fløyel, men har en strikket bunn og strekker seg, så det kan sys etter et snittmønster tegnet for jersey. Loen bestemmer fargen: stoffet ser mørkere ut når loen vender nedover, og lysere når den vender oppover. Klipp derfor alle delene samme vei, også de små som lommer og besetninger, og sett en knappenål i vrangen på hver del med en gang. Alle 17 kvalitetene er OEKO-TEX Standard 100-sertifisert.

Festkjolen velges etter uttrykket

Kvalitetene til festkjolen er valgt for uttrykket fremfor holdbarheten. Et stoff med tyngde legger seg i store, myke folder og kler en lang kjole, mens et lett stoff står ut fra kroppen og gir volum. Skal skjørtet sveve, velger du tyll eller organza. Skal kjolen følge kroppen, velger du satin eller en viskose med elastan. Tyll og mesh ligger på 35 g/m², satin og jacquard rundt 80 til 180 g/m², og de kraftigste kvalitetene når 275 g/m², mens bredden typisk er 145 til 150 cm.

En gulvlang kjole i str. 38 bruker ca. 3 meter ved 145 cm bredde. Et tyllskjørt i tre lag krever tre ganger skjørtets lengde, så regn med 4 til 5. Sy de fine kvalitetene med en tynn nål i størrelse 60 eller 70 og en fin tråd, for et grovt sting etterlater hull i satin og mesh.

Snittmønsteret avgjør om det skal være vevd eller strikket

Vevd viskose og viskosejersey er samme fiber, men konstruksjonen er forskjellig. Den vevde har ingen stretch og må sys etter et snittmønster tegnet for vevd stoff, mens jerseyen strekker seg og følger kroppen. Velger du feil, kommer du ikke inn i klærne.

Den vevde er kjølig mot huden og faller tungt uten å ha stretch, og den passer til skjorter, vide bukser og kjoler som skal henge fremfor å stå ut. De 20 fargene i ensfarget vevd viskose er 100 % viskose, 105 g/m² og 135 til 140 cm brede, og hele kategorien er OEKO-TEX Standard 100-sertifisert. De 105 g er lett, så hold et stykke opp mot lyset før du syr et lyst skjørt, og legg inn fôr hvis det skal kunne brukes uten strømpebukser.

Lengden endrer seg over natten

Viskose med elastan henger seg ut i lengden når kjolen har vært på et par timer. Et strikket stoff av bomull gir etter på samme måte, og en lang kjole i bomullsjersey blir et par centimeter lengre i løpet av det første døgnet. Heng den ferdigsydde kjolen over natten før du legger opp kanten, så holder kanten seg rett.

Vevd viskose trenger den samme hvilen, bare tidligere: la delene ligge et døgn etter at de er klippet, før du syr dem sammen. Viskose er dessuten svakest når den er våt, så vask skånsomt, ikke vri stoffet, og la det tørke liggende.

Hvilket stoff til hvilken kjole

Skal kjolen følge kroppen, er det viskosejersey. Skal den tåle hverdagen, er det bomullsjersey. Sommerkjolen sys i poplin, broderi anglaise eller lin, vinterkjolen i punto eller jerseyfløyel. Til fest ligger satin, tyll og organza samlet under selskapsstoff.

Bildet øverst er laget med KI.